mandag 21. februar 2011

Er jeg alene?

Akkurat nå begynner jeg å tvile. Er det å være utvekslingsstudent det riktige for meg? Burde jeg dra fra alt av venner og familie i Norge, for å oppleve nye ting? Tenk om jeg kommer tilbake og alt har forandret seg? Det er så mange som sier det. "Er det ikke skummelt? Alt er jo forandret når du kommer hjem?". 

Men jeg har bare "ignorert" det. Eller, jeg har jo egentlig ikke det, det har jo gått inn på meg. Men jeg har bare latt det være, dritt i det. Men nå begynner jeg å bli veldig redd. Kanskje fordi tiden går så fort, og plutselig er dager her, hvor jeg skal si hadet til alt jeg har her i Norge. Jeg blir skikkelig skremt av det.
Men jeg vil ikke skuffe meg selv. Det er dette jeg har lyst til, jeg vet det innerst inne. Jeg vil ut i verden, jeg vil oppleve noe nytt. Men samtidig vil jeg bare være Lisa som bor i Kristiansand, med venner og familie.

Jeg våkner om kveldene helt våt i ansiktet, fordi jeg har mareritt om USA. Jeg ser for meg at jeg er helt alene, ingen å kontakte og ingen å få råd fra. Tenk hvis det blir realisert?

Tumblr_lgxzifgkk41qh94jyo1_400_large
http://weheartit.com/entry/7327615

søndag 6. februar 2011

Bloglovin'

Nå har jeg, som ca alle andre har, skaffet meg Bloglovin. Det er faktisk ganske genialt, for da har man alle bloggene samlet på ett sted. Lettere det enn å bla gjennom en haug av blogger, så er det ingen som er oppdaterte :-)

Så da kan dere, ved å trykke til venstre på bloggen min - adde meg på Bloglovin. Ellers - null som skjer på USA -fronten. Skal bestille nytt pass til uka. Alltid spennende med passbilder. Det som er litt kjipt, er at jeg må ha det i 10 år fremover. Så krysser fingrene for at det ikke blir heelt forferdelig da.





<a href="http://www.bloglovin.com/blog/2254666/lisa-i-usa?claim=9kgr6fq2aaf">Følg min blogg med bloglovin</a>

mandag 17. januar 2011

Skal du på camp?

Jeg reiser med EF, og de har tilbud til alle studentene, å dra på camp to uker i sommerferien. De sier selv:

"Utover å møte mange nye venner og å lære ditt vertsland å kjenne, vil du delta i mange morsomme aktiviteter, bl.a.:
  • Sportsaktiviteter
  • Filmkvelder
  • Lage en ekte amerikansk årbok for studentene på campen
  • Dra på shopping eller på stranden
  • Dra på sightseeing i en storby som f.eks. Boston"


Jeg har valgt å melde meg på denne campen, fordi jeg har ei venninne som var på den i fjor. Hun anbefalte det på det sterkeste, og jeg måtte bare gjøre det da. Dessuten, hvor gøy høres det ikke ut å være på camp to uker i USA, sammen med utvekslingsstudenter fra hele verden? 

Selve campen koster ca 10.000. Jeg håper og tror at det er verd hver kroner. Noen flere som skal på camp ? :)

søndag 16. januar 2011

Vertsfamilie!

Å, jeg blir så misunnelig. Nå har Marie fått vertsfamilie, allerede i Januar. Jeg kan ikke vente med å få min egen. Jeg sjekke brukeren min opptil fem ganger daglig, og mailkontoen enda oftere. Men jeg må nok bare smøre meg med tålmodighet, typisk at jeg ikke får familie før sånn to dager før jeg skal dra.

Jeg lurer også på hvordan familien kommer til å være. Er det to foreldre? Har de barn, og evnt. noen på min alder? Har de fint hus? Noen dyr? Jeg klarer ikke vente. Har så lyst å bare spole tiden ca 180 dager frem. For det er den dagen jeg drar fra fine Kristiansand, over til USA. Altså, ca 15. juli. For da er det tid for EF camp.

fredag 14. januar 2011

Hvordan få seg venner

Det er én ting jeg er ganske nysgjerrig på når det gjelder USA. Det er hvilke venner jeg kommer til å få! Kommer de til å ha samme vaner som meg? Kommer de til å like de samme tingene som meg? Og er det jeg som må ta initiativ til å finne på noe?

Jeg har leste de fleste USA-bloggene ut og inn, og alle som en skriver at man må være aktive og ta initiativ. Men tenk om de ikke gir noe tilbake? Jeg tror egentlig ikke det vil skje, de fleste gir jo noe tilbake når en prøver å få kontakt. Jeg er bare litt bekymret for å være alene tror jeg. Jeg er vel kanskje bare alt for glad i vennene mine her i Norge.

Men jeg skal ta de råd jeg har fått, melde meg på en sport og prøve å finne de riktige vennene. Man finner nok fort ut hvem som er ekte venner, og hvem som bare er "venner" fordi du er ny og kommer fra et annet land. Det er altså sånn, at man bør melde seg på en sport for å få ordentlig kontakt med andre. I og med at man velger fag i statene og ikke linje, slik som i Norge. Så bytter man jo klasse hele tiden. Derfor bør man være aktiv og si ja til å mye som mulig. Man får sannsynligvis ikke de samme sjansene igjen?

torsdag 13. januar 2011

Sport

Jeg har tenkt litt på sportsvalg i USA. De har så mye å velge mellom, og alle som har vært der, anbefaler å joine en sport for å få bedre kontakt med venner. I forhold til i Norge, har USA et hav av utvalg. Her er det snakk om fotball (soccer), basketball, volleyball, American football, rugby, hockey, cheerleading osv osv.

Jeg har selv lyst å prøve både basket, volleyball og soccer. Men tiden vil vise, må jo på try outs og sånn, så vi får ta det da. Heldigvis er amerikanere gjestfrie, og ønsker nye medlemmer gjerne velkommen. Har jeg hørt da, har ikke akkurat opplevd det enda.

Men basket virker hvert fall utrolig gøy, og jeg tror nok jeg vil satse mest på det. Ellers hadde det vært utrolig gøy å få prøvd å ri litt igjen. Har jo tross alt ridd i mange år, men slutta brått for to-tre år siden. Savner det en del, men har glemt så og si alt.

Skal noen av dere andre utvekslingsstudenter melde dere på noen sport?

Tumblr_lel19rppfd1qfmuzuo1_500_large

onsdag 12. januar 2011

Jeg frykter det verste

Kanskje ikke alle vet det, men jeg går medier & kommunikasjon dette skoleåret. Nå har det seg slik at vår skole er ganske positive til utveksling, og det burde derfor gå greit å få året mitt godkjent. Det skolen krever, er at jeg tar engelsk, og minst 19 timer medierelaterte fag i uken.

Rådgiveren sa at det går greit hvis jeg har 18 eller noe, da kunne jeg f.eks. bare levere inn et lite prosjekt e.l. Men jeg er bare så redd for at jeg typisk kommer til en skole, hvor de har lite utvalg på medie-fag. Jeg må nesten vite det før jeg reiser, for hvis det er slik - kan jeg jo faktisk ikke reise!?

Jeg kan ikke ta året om igjen. Eller, jeg kan jo forsåvidt - men det er ikke noe jeg vurderer en gang. Jeg vil ikke ligge etter ett år. I tillegg får man ikke stipend hvis året ikke blir godkjent. Hallo, tenk hvis det skjer? Da dør jeg.

Men jeg vet om ei som er der i år, fra min skole. Hun går på en skole med kjempe få elever, men likevel får hun de medietimene hun trenger. Så satser på at det går greit, og får bare krysse fingrene for at ikke alle fagene er fullbooket når jeg kommer til USA og skal velge.

Tumblr_levg8auymi1qcouy0o1_500_large
Et lite bilde som illustrerer noen nyydelige kameraer. http://weheartit.com/entry/6201172

tirsdag 11. januar 2011

Steder jeg gjerne vil besøke

1. NEW YORK

Empire-state-building_large

2. CALIFORNIA

Tumblr_le98hb64yf1qdttmzo1_500_large

3. SIX FLAGS

Tumblr_l7o3gzlg3f1qbk2meo1_500_large

4. UNIVERSAL STUDIOS

Universal_large

5. GRAND CANYON

Tumblr_leb1xsm6rk1qbzevyo1_500_large


6. FLORIDA

31375_400462135788_511730788_4087737_5037494_n_large

7. SANTA CRUZ


8. DISNEYLAND

35363_462447485336_711240336_5870711_1187996_n_large

9. GOLDEN GATE

Holiday_bay_by_stephenoachs-d35fqc4_large

10. ALCATRAZ

Tumblr_ldmp7jphfu1qfzwyco1_500_large



Hvilke steder vil DU besøke?

fredag 31. desember 2010

Ville bare telle litt


Jeg fant ut jeg ville lage en nedtellingskalender til jeg reiser. Så her er resultatet!

Foto Privat

søndag 26. desember 2010

Let's scrap it

Jeg hadde ikke så mange ting på ønskelista i år, man har jo liksom det meste. Men jeg sa til venninna mi, at jeg ønsket meg noe jeg kunne ta med til usa. Kreativ som hun er, kjøpte hun en nydelig scrapbook med tilbehør. Wiii. Så i dag scrappet jeg litt. Jeg tenkte å sider med forskjellige temaer som "School", "friends", "This is Norway", "Kristiansand", "Family", osv.

Jeg vet at det er leenge til jeg reiser, men jeg likevel være ute i god tid. Tenkte å lage et par sider i måneden. Det er jo et prosjekt som tar litt tid, og jeg vil virkelig legge arbeid i denne boka. Det blir gøy å vise frem min fremtidige familie det vakre landet  vårt i bilder.


Filmet bare noen snutter mens jeg holdt på, lagret det i low quality, for jeg orka ikke å vente så lenge.
Sangen heter Little House - Amanda Seyfried

tirsdag 21. desember 2010

Hepatitt B

I dag tok jeg første dose av Hepatitt B. Man må ta tre doser av vaksinen, og det tar til sammen 7 måneder. Altså den andre dosen må være 1 måneder etter den første, og den tredje 6 måneder etter den andre. Sprøyten i seg selv var ikke vondt, bare litt øm i armen etterpå. I og med at jeg reiser rundt 17 juli, rekker jeg det akkurat. Her er det best å være ute i god tid.

Jeg skal også ta tuberkulosetest til mandag tror jeg, får se om jeg får tid. Det er en test som bare tar tre-fire dager, så det er ikke noe hastverk her heldigvis. 

Tumblr_lbexpps0i91qetgf4o1_500_large
weheartit

søndag 19. desember 2010

Til nå

Da byttet jeg bloggplattform. Jeg synes blogg.no bare er noe tull, og prøver igjen her. Vil fortelle litt hvor langt jeg har kommet i USA-prosessen.
Jeg fant ut at jeg ville være utvekslingsstudent for omtrent ett år tilbake (altså julen 2009), da jeg var i midten av 10. klasse. Jeg hadde hørt veldig lite om det, og trodde aldri det var noe som akkurat jeg kunne gjøre. Men jeg tenkte mye på det, drømte om det og hadde ville fantasier.

Jeg var hos venninna mi, en stund før det. Da så jeg tilfeldigvis et magasin på bordet hennes med informasjon om EF språkreiser. Dette virker interessant, husker jeg at jeg tenkte. Vi snakket sammen noen venninner at vi ville på språkreise sommeren etter, men det ble det aldri noe av..

Tiden gikk, og jeg snakket litt med venninnene mine om utveksling. Jeg hadde ikke tatt med opp med verken mamma eller pappa, men snakket litt med rådgiveren på skolen. Det virket bare så utrolig gøyalt, men kanskje ikke noe jeg skulle tenke for mye på. Det var tross alt halvannet år til, så jeg bestemte meg for å vente til jeg begynte på videregående..

Tiden fløy, og plutselig satt jeg der. Jeg hadde allerede gått en måned på videregående, og det var på tide å ta kontakt med den nye rådgiveren. Jeg fikk all den hjelp jeg trengte, og vi bestemte at dette var noe jeg skulle få til! Heldigvis er skolen veldig positiv med utveksling!
Kanskje det var på tide å snakke med mamma og pappa? Det var noe jeg var veldig spent på, hva ville de si? Tenk om de var helt imot det? Jeg gikk opp til mamma og sa "Hva synes du om utveksling til usa for ett år?" Ikke noe snakking rundt grøten her, nei. Hun var litt skeptisk, men samtidig virket det som hun synes det virket spennende. Vi snakket litt mer om det, og hun gikk med på et informasjonsmøte med EF her i Kristiansand. Det anbefaler jeg alle å ta med foreldrene på, hvis de er usikre!

Etter møtet, var hun mye mer begeistret over å sende dattera si til Amerika. Det har mye å si at foreldrene vet at det er trygt, og at det er noen der som passer på barnet sitt til alle tider.
Jeg tok kontakt med EF, og de ordnet et intervju på universitetet et par uker senere. Det gikk strålende, og jeg fikk svar på alt jeg ville. På forhånd måtte jeg fylle ut en laang søknad, som skulle være utfylt til intervjuet. På engelsk vel og merke.. Men jeg var så energisk, helt i ekstase, så selve utfyllingsprosessen gikk egentlig veldig greit.

To uker etter intervjuet, fikk jeg et stoort brev i postkassa. Jeg åpnet med et glis, hvor det stod. "Kjære kommende utvekslingsstudent". Jeg hadde kommet inn! Jeg fikk min egen bruker på EF's hjemmesider, hvor jeg måtte laste ned et hav av dokumenter som måtte utfylles. Jeg begynte samme kveld.. Her var det snakk om: Utfylling av lege, anbefalelses brev av engelsklærer, karakterer fra ungdomsskolen, vaksinasjonspapirer, kopi av pass, 6 små passbilder, signering av regler og bilder av min familie her i Norge.

Etter et par uker, sendte jeg alt det inn til EF, og de sender det videre til USA. Det er altså ikke de i Norge som finner vertsfamilie til meg, men en underorganisasjon i USA.
Så har vi egentlig kommet til den tiden som jeg kaller . Jeg skal til vaksinasjons kontoret for å ta første dose av Hepatitt B på tirsdag, funfun. Ellers går ting sakte. Jeg vil vite hvor jeg kommer, jeg er så spent. Men jeg må smøre meg med tålmodighet og ikke tenke så mye på det. Plutselig er dagen her, og jeg tar farvel med familie og venner for ett år.